Verktøyene vi bruker når en sending faller ut eller går svart
Marius Aarseth viser hvilke enkle verktøy og arbeidsmåter kurset bygger på når avbrudd og svarte bilder skal kartlegges: hendelseslogg, tidslinje og en fast rekkefølge for reservevalg.
5 min lesetid
Hvorfor verktøyene må være enkle
Når en sending faller ut, er det sjelden mangel på avanserte verktøy som gjør etterarbeidet svakt. Oftere er det mangel på noe så vanlig som en ordentlig logg. I modulen om avbrudd og produksjonsfeil bruker vi derfor få og lett tilgjengelige hjelpemidler, og vi lærer deltakerne å bruke dem likt hver gang.
Poenget er at en annen i teamet skal kunne lese notatene dine uker senere og forstå hva som skjedde, i hvilken rekkefølge og hvor sikkert vi vet det. Et verktøy som bare fungerer for den som laget det, er ikke et verktøy i en gjennomgang. Vi vurderer derfor hvert hjelpemiddel etter om det gir etterprøvbare opplysninger.
Det gjelder også i øvelsene. Deltakerne får eksempelmateriale med bevisste brudd, og må dokumentere dem med de samme enkle midlene som de vil ha tilgjengelig etter en reell sending.
Hendelsesloggen som utgangspunkt
Kjernen i metoden er en hendelseslogg med faste kolonner: tidspunkt i sendingen, hva som ble observert, hvem eller hva som observerte det, og hvor lenge det varte. Vi ber deltakerne skille strengt mellom observasjon og tolkning. «Bildet står stille i fire sekunder» er en observasjon. «Encoderen krasjet» er en antakelse inntil noe annet viser det.
Tidspunkt noteres både som klokkeslett og som posisjon i opptaket, fordi de to ofte avviker. Når loggen føres slik, blir det enkelt å legge funnene mot hverandre og se om bildefeil, lydfall og tekstbrudd hører til samme hendelse.
I øvelsene lærer deltakerne også å merke hvor sikre de er. En enkel skala med tre trinn holder: observert direkte, sett i opptak, eller meldt av andre.
- Tidspunkt i sending og klokkeslett, begge deler
- Observasjon skilt fra tolkning
- Varighet og omfang for hver hendelse
- Kilde til opplysningen
Tidslinje og gjennomgang av opptak
Etter loggen kommer tidslinjen. Vi legger hendelsene inn i rekkefølge og leter etter sammenfall: svart bilde som begynner samtidig som lyden forsvinner peker mot en felles kilde, mens et bildefall alene peker et annet sted. Slike mønstre dukker ikke opp før alt ligger på samme akse.
Opptaket av selve sendingen er det viktigste materialet. Vi går gjennom det i vanlig hastighet første gang og deretter bit for bit rundt hvert avbrudd. Deltakerne øver på å angi nøyaktig hvor et avbrudd starter og slutter, ikke bare omtrent.
Det er også her vi lærer å si fra når materialet ikke rekker. Hvis opptaket ikke viser hva som skjedde bak kulissene, skal rapporten si det rett ut i stedet for å fylle hullet med gjetning.
Reservevalg og hvordan de vurderes
Mange produksjoner har en reserve: en ekstra strøm, en annen kodingsvei eller et statisk bilde som kan sendes inn. I kurset går vi gjennom hva som faktisk skjedde med reservevalget under et avbrudd. Ble det utløst, hvor raskt, og var overgangen synlig for seerne?
Vi bruker en fast rekkefølge i spørsmålene: hva skulle ha skjedd, hva skjedde, og hva er forskjellen. Den rekkefølgen holder diskusjonen saklig og unngår at gjennomgangen blir en jakt på skyldige.
Deltakerne lærer også å skille mellom en reserve som fungerte teknisk og en som fungerte for seeren. En overgang kan være feilfri i systemet og likevel gi to minutter med stillstand på skjermen.
Fra funn til anbefaling
Når loggen, tidslinjen og vurderingen av reservene er på plass, skriver deltakerne anbefalinger. Hver anbefaling knyttes til ett funn og sier hva som bør endres, hvem det gjelder og hva som kan sjekkes neste gang. Vage råd som «bedre overvåkning» godtar vi ikke i øvelsene.
Anbefalingene prioriteres etter hvor mye de påvirker seeren og hvor lett de er å gjøre. Et lite tiltak som fjerner en gjentakende feil kommer ofte foran et stort tiltak som bare reduserer en sjelden risiko.
Marius Aarseth går gjennom deltakernes utkast og stiller det samme spørsmålet til hvert punkt: kunne en annen ha gjort dette uten å ringe deg først?
Hva du kan prøve før neste sending
Du trenger ikke et kurs for å begynne med en logg. Før neste sending kan du lage en enkel mal med de fire kolonnene og utpeke én person som bare fører den, uten andre oppgaver. Det alene gir mer brukbart materiale enn de fleste etterpåklokskapene i et møte.
Tidlig høst er en praktisk tid å gjøre dette på, fordi mange team starter sesongen med nye sendinger og nye oppsett. Rutinene som settes nå, følger gjerne med resten av året.
Ta vare på loggene fra de første sendingene. Etter noen uker kan du se hvilke typer avbrudd som går igjen, og det er der gjennomgangen begynner å lønne seg.
Verktøyene i denne modulen er få: en hendelseslogg, en tidslinje, opptaket og en fast måte å vurdere reservevalg på. Styrken ligger i at de brukes likt hver gang og at funnene kan etterprøves av andre. Start med loggen, hold observasjon og tolkning fra hverandre, og skriv anbefalinger som noen faktisk kan følge opp.
Marius Aarseth
Instruktør, rapporteringSkriver tekniske rapporter for produksjonsteam og veileder i tydelig fremstilling av funn.
Les også
-
Kurs i avbrudd og produksjonsfeil: slik bygger du en hendelseslogg
Vi har utvidet modulen om avbrudd og produksjonsfeil med øvelser i å kartlegge svarte bilder og reservevalg, og en enkel mal for hendelseslogg som deltakerne bruker i hele kurset.
-
Hva «dekning» betyr når du vurderer teksting i en livestream
Dekning er et av begrepene som oftest misforstås i tekstingsgjennomgang. Her forklarer jeg hva det måler, hvordan du regner det ut for en sending, og hva det ikke sier om kvaliteten.
-
Hvor mye hakking og støy tåler en sending før du må skrive det i rapporten?
Spørsmålet vi får oftest om bildekvalitet: når er et avvik stort nok til å bli et funn? Her er en praktisk måte å dra grensen på.