Slik gjennomgår vi teksting: verktøyene bak en etterprøvbar vurdering

Utgangspunktet: en opptaksfil og en referanse

Når vi vurderer teksting, starter vi alltid med to ting: en fullstendig opptaksfil av sendingen og en referanse å måle mot. Opptaket må inneholde både bilde, lyd og tekstspor slik seerne faktisk så det. Hvis teksten bare ligger i en separat fil, risikerer vi å vurdere noe annet enn det som gikk ut.

Referansen kan være manus, rekkefølgeliste eller en manuell avskrift av utvalgte partier. Vi trenger ikke avskrift av hele sendingen. Det holder med representative utdrag: en rolig innledning, en livlig samtale med flere stemmer og en passasje med fagord eller navn. Slike utdrag viser hvor tekstingen sliter, og de gjør at funnene kan etterprøves av andre i teamet.

Vi noterer også hvordan teksten ble produsert: skrevet live av en tekster, automatisk generert eller en blanding. Det styrer hvilke feil vi forventer og hvilke anbefalinger som gir mening etterpå.

• Full opptaksfil med tekstspor slik seerne så den
• Manus eller utvalgte avskrifter som referanse
• Notat om hvordan teksten ble laget

Timing målt mot tale, ikke mot magefølelse

Timing er den delen av tekstingen som er lettest å vurdere subjektivt og vanskeligst å dokumentere. Derfor går vi gjennom opptaket med tidslinje og lydbølge synlig, og leser av hvor lenge etter at en setning er sagt teksten dukker opp. Vi velger faste punkter, for eksempel hvert femte minutt, og noterer forsinkelsen i sekunder.

Ved live-teksting er en viss forsinkelse normal. Det interessante er om den holder seg jevn eller vokser utover i sendingen. En forsinkelse som øker gradvis peker ofte på kø i tekstesystemet eller en tekster som henger etter. En som hopper brått kan henge sammen med et avbrudd i strømmen.

Vi vurderer også hvor lenge hver tekstblokk blir stående. Står den for kort, rekker ikke seeren å lese. Står den for lenge, blir den hengende over neste utsagn og skaper forvirring.

• Forsinkelse avlest ved faste punkter i sendingen
• Jevn eller økende forsinkelse skilles fra enkeltstående hopp
• Visningstid per blokk vurderes mot lesetempo

Lesbarhet: størrelse, kontrast og plassering

Lesbarhet vurderes på skjermen den vil bli sett på, ikke bare på produksjonsmonitoren. Vi ser opptaket både i fullskjerm på stor skjerm og i et lite vindu, fordi mange ser strømmen på mobil eller i en nettleserfane ved siden av annet arbeid. Tekst som er tydelig på regiskjermen kan bli uleselig i lite format.

Vi sjekker kontrast mot bakgrunnen gjennom hele sendingen, ikke bare i åpningsbildet. Lyse bakgrunner, grafikk og tekst fra andre kilder kan gjøre at tekstingen forsvinner i perioder. Vi sjekker også at den ikke dekker ansikter, navneskilt eller viktig grafikk.

Linjelengde og linjeskift teller også. Setninger som brytes midt i en vending, eller blokker med tre og fire linjer, tar oppmerksomheten bort fra bildet. Vi noterer konkrete eksempler med tidskode, slik at rettelsene kan gjøres presist.

• Vurdering på både stor og liten skjerm
• Kontrast kontrollert mot skiftende bakgrunn
• Tekst som dekker ansikter eller grafikk loggføres

Dekning: hva som faller ut og hva som er feil

Dekning handler om hvor mye av det som blir sagt som faktisk kommer med i teksten. Vi sammenligner utdragene med referansen og skiller mellom tre typer avvik: utelatte utsagn, feilskrevne ord og feil i navn og fagbegreper. De har ulik alvorlighet og ulike årsaker, og de bør ikke slås sammen til ett tall.

Utelatelser er ofte et tegn på tempo: taleren snakker raskere enn tekstingen følger. Feilskrevne ord skyldes oftere dårlig lyd inn til tekstesystemet. Navn og fagord feiler fordi de ikke er lagt inn på forhånd. Hver av dem har sin egen rettelse, og det er derfor vi holder dem adskilt i rapporten.

Vi tar også med lyder som bærer mening, som musikk, latter eller en stemme utenfor bildet, og vurderer om tekstingen forteller seeren at noe skjer. Det er en del av tilgjengeligheten, ikke pynt.

• Utelatelser, feilskrivinger og feil i navn føres hver for seg
• Årsak knyttes til tempo, lydkvalitet eller manglende ordliste
• Meningsbærende lyder vurderes som en egen kategori

Fra funn til rettelser etter sending

Verktøyene er bare nyttige hvis de ender i noe teamet kan gjøre. Hvert funn i tekstingsdelen av rapporten har fire deler: hva vi observerte, hvor i sendingen det skjedde med tidskode, trolig årsak og en anbefalt rettelse. Anbefalingene rangeres etter hvor mye de påvirker seerne og hvor enkelt de er å gjennomføre.

Typiske rettelser er en felles ordliste med navn og fagord før neste sending, bedre lydfeed til tekstesystemet, en avtalt maksimal linjelengde og en kort test av tekstingen i lite format før sendestart. Ingen av dem krever nytt utstyr, bare en avtalt rutine.

Vi skiller klart mellom det som er sikkert og det som er en antakelse. Hvis vi ikke kan si hvorfor forsinkelsen vokste, skriver vi det, og foreslår hva teamet bør logge neste gang for å finne ut av det.

• Funn med observasjon, tidskode, årsak og rettelse
• Anbefalinger rangert etter effekt og gjennomførbarhet
• Usikre årsaker merkes som antakelser

Dette lærer du på kurset

I modulen om teksting og tilgjengelighet går du gjennom samme prosess med eksempelmateriale. Du måler forsinkelse mot tidslinjen, vurderer lesbarhet på ulike skjermstørrelser, sammenligner tekst mot referanse og skriver funnene ned i rapportformat. Øvelsene er lagt opp slik at du gjør jobben selv, med veiledning underveis.

Du trenger ikke forkunnskaper i tekstingsprogramvare, men bør ha vært borti produksjon eller kvalitetskontroll av video. Målet er realistisk: etter modulen skal du kunne gjennomføre en strukturert tekstingsvurdering av en sending og levere en rapport teamet kan handle på.

Vi garanterer ikke at hver sending blir feilfri etterpå. Det du får er en metode som gjør vurderingene dine konsekvente og mulige å følge opp fra sending til sending.

God teksting lar seg vurdere med enkle hjelpemidler hvis du arbeider systematisk: en komplett opptaksfil, en referanse, målt timing og funn som er knyttet til tidskoder. Slik blir tilgjengelighet noe produksjonsteamet kan følge opp fra sending til sending, i stedet for noe man vurderer på øyemål rett før eller etter. Start gjerne med én sending og noen få faste målepunkter.